Jeg elsker London, og føler virkelig at jeg er på rett sted til rett tid. Takknemlighet er det jeg sitter igjen med etter å ha gjennomført mine første tre måneder som student og beboer i byen som har stått hjertet mitt så nært siden jeg var 10 år gammel. Jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til å studere, ikke minst for at jeg får studere hvor jeg vil. Jeg er takknemlig for at mamma og pappa støtter meg i valg av studieretning. Jeg er takknemlig overfor meg selv for at jeg pakket tingene mine og flyttet over dammen selv om det i gjerningsøyeblikket var skummelt, vemodig og nesten litt tomt.
Og jeg er takknemlig for hjemme. For Norge, Larvik og regndråpene som pisket meg i trynet i det jeg gikk ut av flyplassen søndag ettermiddag. Aldri har det vært så godt å komme hjem, ta seg en lang dusj, spise mammas hjemmelagde bolognese, og snakke med pappa om alt mellom himmel og jord igjen. Det skal sies at jeg jukset litt og tok en tur hjem helga for en uke siden, men det føltes mest som å lukte på en nystekt kake uten å kunne ta en bit.
Helga ble brukt til å le med nye kollegaer på julebord, gråte og ha frysninger på juleforestillingen til Studio Nille, overraske både den ene og den andre med min spontantur hjem (hør på meg da, folkens, "HELLO EVERYONE, GUESS WHO'S BACK?!"), og gråte litt mer fordi noen ganger bare gråter man av glede og sorg, og alt samtidig. De siste årene har jula vært preget av en slags tomhet etter at Besse gikk bort 6.desember for tre år siden. Det ga meg ro i sjela å være hjemme i Larvik den dagen, det var nok viktigere for meg enn jeg skjønte selv før jeg faktisk var hjemme.
Jeg tror rett og slett det blir en sjukt fin jul i år, og jeg ser frem til å bruke både adventstida og romjula med familie, venner og i ny jobb på Rått & Sanselig hvor mine innpakkingsferdigheter skal settes på prøve og ny kunnskap skal tilegnes. Jeg har også vært så heldig å få noen vakter i skosjappa, blant annet på julaften som nærmest har blitt en tradisjon for meg siden jeg startet å jobbe der for tre år siden. Mens andre sitter i pysjen og tømmer julestrømpa 24.desember, blir jeg å finne på kjøpesenteret for å hjelpe alle de travle familiemennene som hvert år gir uttrykket "i siste liten" en helt ny betydning.
Selv var jeg en kronidiot og tok julehandelen i Oxford Street fredag ettermiddag med sekken full av bøker og gårsdagens inntak av alkohyler dunkende i hodet. Muligens det dummeste valget jeg har tatt siden den gangen jeg klipte bob-sveis i syvende klasse:
Dette innlegget var i grunn like rotete som hodet mitt akkurat nå, her jeg sitter og lurer på hvordan jeg skal sklitakle essayet som skal leveres onsdag kl. 17.00. Jeg kommer meg vel gjennom det som med alt annet. Det er bare å følge Maries #1 studenttips: shot en kaffekopp og sov i 20 min, så er det study time o'clock rock. For min del smakte kaffen dritt og jeg måtte tisse tre ganger etter høneblunden, men jeg fikk da gjort noe, og på onsdag er jeg fri. Kødda, jeg skal skrive en rapport og en oppgave i journalistikk på 2000 ord, så det er ikke julefred å få. Den freden senker seg vel tidsnok uansett, så det er kanskje greit å bare lære the hard way med en gang. Ellers hadde det ikke vært noe gøy, dere.
Nå er jeg ferdig.