Denne frøkna fikk så vidt med seg at januar skjedde før det plutselig var februar da jeg våknet til morgenen i dag. I farta glemte jeg også å poste en spilleliste for den første måneden i året. Ikke veit jeg om noen savna det, men om det skulle være tilfelle, så kan jeg trøste med noen ekstra låter i denne lista for februar.
Om februar faktisk byr på last bits of winter kan jo bli spennende å se, men jeg krysser i alle fall alt jeg har for at mars oppfyller sin plikt som den første vårmåneden. Jeg har allerede tjuvstarta den festen der og gått med vårjakke de to siste dagene. Lurt var det riktig nok ikke for her i London blåser det så kaldt om dagen at tårene renner og værhåra reiser seg.
Sånn bortsett fra de vennene jeg har som befinner seg i Australia akkurat nå, så er det vel flere med meg som fortsatt må sverge til vinterjakka i noen uker til. Forhåpentligvis kan mine favorittlåter for øyeblikket gjøre det litt lettere å finne mot til å komme seg gjennom de siste restene av vinteren:
Om februar faktisk byr på last bits of winter kan jo bli spennende å se, men jeg krysser i alle fall alt jeg har for at mars oppfyller sin plikt som den første vårmåneden. Jeg har allerede tjuvstarta den festen der og gått med vårjakke de to siste dagene. Lurt var det riktig nok ikke for her i London blåser det så kaldt om dagen at tårene renner og værhåra reiser seg.
Sånn bortsett fra de vennene jeg har som befinner seg i Australia akkurat nå, så er det vel flere med meg som fortsatt må sverge til vinterjakka i noen uker til. Forhåpentligvis kan mine favorittlåter for øyeblikket gjøre det litt lettere å finne mot til å komme seg gjennom de siste restene av vinteren:
Chet Faker, Devonte Hynes (Blood Orange) og Kindness har vært tre store favoritter hos meg hele høsten og vinteren. Built on Glass, Palo Alto-soundtracket, Cupid Deluxe og Otherness er fire bunnsolide album som passer bra uansett hvilken årstid det er eller hvilken jakke man har på seg. Jeg har forøvrig så kjendiscrush på Chet Faker for tida at jeg nesten ikke veit hvor jeg skal gjøre av meg.
Monument og Your Soul er to sanger jeg hører på hver morgen når jeg går til undergrunnsstasjonen, og jeg må spenne hver muskel i kroppen for å ikke danse bortover fortauet. Disse skal roadtrippes dritten ut av så fort jeg er tilbake i Norge og kan kjøre bil igjen. Her kan jeg hvert fall ikke kjøre bil, for da hadde jeg utsatt både meg selv, passasjerer og medtrafikanter i fare.
Ellers er det jo kjærlighetsmåneden, og jeg spyr litt hver gang jeg går forbi den hjertedekorerte hylla full av rødvin og sjokolade på matbutikken borti gata. Sorry as, men kjærligheten burde feires hver eneste dag uansett hvem man føler kjærlighet overfor. Et lite innslag av div love songs og kjærlighetssorglåter måtte likevel med, så jeg kan gråte til Woman og høre på Want My Love med en ironisk distanse selv om sannheten er at jeg egentlig er bitter for at jeg er singel for tyvende året på rad. Neida. Det føles ikke en gang som å være singel, det føles som selve livet, og det er egentlig helt greit.
Spread the love uansett om det er 14. februar eller 14. april, da folkens! Ikke bare fordi jeg sier det (jeg er jo tross alt sjefen), men også fordi det er bedre å si love ya til dine nærmeste en gang for mye enn en gang for lite. Sitter forresten og venter på at Hozier skal komme på scenen nå, så det blir jo så stas at dere vi'kke tru det.
Snakkas!
Monument og Your Soul er to sanger jeg hører på hver morgen når jeg går til undergrunnsstasjonen, og jeg må spenne hver muskel i kroppen for å ikke danse bortover fortauet. Disse skal roadtrippes dritten ut av så fort jeg er tilbake i Norge og kan kjøre bil igjen. Her kan jeg hvert fall ikke kjøre bil, for da hadde jeg utsatt både meg selv, passasjerer og medtrafikanter i fare.
Ellers er det jo kjærlighetsmåneden, og jeg spyr litt hver gang jeg går forbi den hjertedekorerte hylla full av rødvin og sjokolade på matbutikken borti gata. Sorry as, men kjærligheten burde feires hver eneste dag uansett hvem man føler kjærlighet overfor. Et lite innslag av div love songs og kjærlighetssorglåter måtte likevel med, så jeg kan gråte til Woman og høre på Want My Love med en ironisk distanse selv om sannheten er at jeg egentlig er bitter for at jeg er singel for tyvende året på rad. Neida. Det føles ikke en gang som å være singel, det føles som selve livet, og det er egentlig helt greit.
Spread the love uansett om det er 14. februar eller 14. april, da folkens! Ikke bare fordi jeg sier det (jeg er jo tross alt sjefen), men også fordi det er bedre å si love ya til dine nærmeste en gang for mye enn en gang for lite. Sitter forresten og venter på at Hozier skal komme på scenen nå, så det blir jo så stas at dere vi'kke tru det.
Snakkas!