Hei. Jeg tenkte bare jeg skulle stikke innom og si at jeg har det skikkelig bra om dagen i tilfelle familiemedlemmer eller andre folk skulle lure på mitt velgående.
Jeg sitter egentlig bare her og hører på Beirut, og tenker at livet i grunn ikke er så aller verst. Jeg er heldig som kan sitte her og danse med tærne mens jeg hører på den dritfine stemmen til Zach Condon. På trappegelenderet henger nyvaska sengetøy til Helle og Emil kommer til helga, og i maskinen holder en ny runde med klær på å gå fra møkkete til reint.
Jeg sitter egentlig bare her og hører på Beirut, og tenker at livet i grunn ikke er så aller verst. Jeg er heldig som kan sitte her og danse med tærne mens jeg hører på den dritfine stemmen til Zach Condon. På trappegelenderet henger nyvaska sengetøy til Helle og Emil kommer til helga, og i maskinen holder en ny runde med klær på å gå fra møkkete til reint.
Det er veldig deilig å være tilbake i London, og jeg har en skikkelig god følelse på denne terminen. Både skolemessig og ellers. Jeg har tre nye moduler i år, Media Arts, Key Debates and Concepts in Media og Journalism in Practice 1. Foreleseren min i Media Arts er veldig dyktig og stoffet er veldig interessant. Vi har to oppgaver som skal leveres denne terminen. Den ene er en anmeldelse fra en digital art exhibition, og den andre er et digital art project hvor jeg rett og slett skal klekke ut en idé til og produsere en form for kunst ved hjelp av digitale medier. Denne andre oppgaven minner meg veldig om prosjektene jeg hadde på MK på videregående, så jeg føler meg ganske trygg her og gleder meg til jeg får en virkelig god idé å gå etter.
Anmeldelsen blir utfordrende på en gøyal måte, ettersom den skal være kritisk og derfor må bygge noe på ting fra pensum. I høst skrev jeg faktisk en anmeldelse av Ben Howards siste album for en nyhetsside vi designet i Digital Media, kun basert på min svært generelle interesse for musikk. Den kan leses her om ønskelig. Språket er absolutt ikke perfekt, og jeg synes det er dritskummelt å dele en engelsk tekst av denne sorten med noen andre, men jeg har bestemt meg for at jeg må være litt mer stolt av de tingene jeg gjør. Jeg snakker meg selv ned altfor mye, og det er verken tiltrekkende eller til noe hjelp for selvtilliten. Det er viktig å ha selvinnsikt og være kritisk, men man må ikke bli sin egen største kritiker.
Anmeldelsen blir utfordrende på en gøyal måte, ettersom den skal være kritisk og derfor må bygge noe på ting fra pensum. I høst skrev jeg faktisk en anmeldelse av Ben Howards siste album for en nyhetsside vi designet i Digital Media, kun basert på min svært generelle interesse for musikk. Den kan leses her om ønskelig. Språket er absolutt ikke perfekt, og jeg synes det er dritskummelt å dele en engelsk tekst av denne sorten med noen andre, men jeg har bestemt meg for at jeg må være litt mer stolt av de tingene jeg gjør. Jeg snakker meg selv ned altfor mye, og det er verken tiltrekkende eller til noe hjelp for selvtilliten. Det er viktig å ha selvinnsikt og være kritisk, men man må ikke bli sin egen største kritiker.
Så utrolig lite spennende av meg å snakke om skole, men det er vel det jeg ble spurt mest om da jeg var hjemme til jul. Neste gang jeg kommer hjem nå, så kan jeg bare lese høyt fra bloggen min i stedet for å alltid lure på hva jeg skulle svare. Forrige termin var tross alt ikke noe særlig å skryte av for min del. Å gå fra å være videregåendeelev til student på universitetsnivå på så kort tid var virkelig som å løpe rett inn i en vegg. Denne terminen står jeg derimot klar med slegga for å bryte ned veggen og gjøre det hella bra. I alle fall mitt beste. Nå kom jeg på den YouTube-videoen med han fyren som løper rett inn i en vegg. Dere får ha meg unnskyldt, men sånt synes jeg er dødslættis.
Jeg er dessuten veldig klar for å dra bedre nytte av at jeg bor her jeg gjør. Bare siden jeg kom tilbake for litt over to uker siden har jeg rukket å gjøre en del. Sandra besøkte meg allerede den første helgen, og vi utforsket Shoreditch, drakk øl på Crown & Shuttle, gikk til Primrose Hill og spiste mat fra boder på Camden Lock Market. Jeg har sett The Theory of Everything på kino, holdt forøvrig på å drukne i mine egne tårer midt i en fullsatt kinosal. Izzy og jeg dro ut på danseeventyr forrige uke etter verdens hyggeligste tomannsvors med dype samtaler og en vin som etter beskrivelsen var "very stylish". Nu vel... På lørdag tok Natalie med seg Oda, Ida og meg til Hampstead Heath. En nydelig park med utsikt til både byen og kjekke menn. Bare å få kommet seg tilbake så fort som mulig. Neida. Joda.
Om tre små dager kommer Helle og Emil på besøk, og det gleder jeg meg skikkelig til. Jeg har vært masse på besøk hos Helle etter at hu flytta til Oslo, og nå er det endelig hennes tur til å for første gang besøke meg etter at jeg flytta hit. De helt store planene er ikke lagt, men det skal heldigvis ikke så mye til for å kose seg i en by som denne, så fint får vi det uansett.
Det er jo snart februar også, og den måneden kommer om mulig til å gå ennå fortere enn januar har gjort hittil. Oda og jeg skal på fem konserter, jeg har reading week, deadlines og får besøk av Sarah og Emma. Det er bare å glede seg altså. Plutselig er det sommer og Rikke og jeg feirer 20årsdagen hennes på Field Day med Chet Faker, Kindness, Django Django, FKA Twigs og Sylvan Esso.
Skal ikke la meg rive helt med nå, det er jo ennå en stund til gradestokken tillater bare ben og t-skjorter. Ennå så mye jeg lengter etter olajakka akkurat nå, så får jeg bare holde ut med kåpa en liten stund til. Året har ikke mer enn så vidt starta og det er viktig å nyte det som skjer akkurat nå fremfor å til stadighet tenke på alt som skal skje. Likevel er det lov å drømme litt, bare litt, er det ikke?
Vi får snakkes litt før sommeren, da. Det burde jeg tross alt få til. I mellomtiden kan dere jo se på alle bildene av meg et par tusen ganger til. Veldig bloggete av meg, hæ? Tenk å holde på sånn hver dag. Jeg hadde blitt sprø.
Skal ikke la meg rive helt med nå, det er jo ennå en stund til gradestokken tillater bare ben og t-skjorter. Ennå så mye jeg lengter etter olajakka akkurat nå, så får jeg bare holde ut med kåpa en liten stund til. Året har ikke mer enn så vidt starta og det er viktig å nyte det som skjer akkurat nå fremfor å til stadighet tenke på alt som skal skje. Likevel er det lov å drømme litt, bare litt, er det ikke?
Vi får snakkes litt før sommeren, da. Det burde jeg tross alt få til. I mellomtiden kan dere jo se på alle bildene av meg et par tusen ganger til. Veldig bloggete av meg, hæ? Tenk å holde på sånn hver dag. Jeg hadde blitt sprø.