Men så har vi de gangene sjansen byr seg til å bruke den makten sosiale medier har til noe positivt. Til å bringe folk sammen for en kveld hvor musikk og gode vibber står i sentrum, og alle bekymringer om like-knapper og screenshots ligger gjemt under mandalateppene som pryder en småsliten veranda i Larvik. En veranda som holdt på å knekke da over 70 mennesker hippiedanset på den til lyden av Ziggy Alberts og synet av solnedgangen som senket seg over havet. Ganske idyllisk, hæ?
Verden er stor, men allikevel så liten noen ganger. Stor nok til at noen drikker morgenkaffen sin når andre spiser kveldsmat, men også liten nok til at man kan dra fra Gøteborg til Larvik utelukkende for å se en fyr spille kassegitar og fremføre låter med vakre tekster.
"...she is the sort of girl you find down by the sea, for the sea never left"
Ved firetiden dagen etter hadde 14 stykker deltatt på arrangementet på Facebook og selv var jeg mildt sagt stressa mens Ane sendte meg alle disse meldingene hvor det sto ”jeg har bare lættis” og Emilie angret så smått. Jeg tror alle kjenner seg igjen når jeg skriver at det er fort gjort å gå på en smell når man handler uten å tenke først, men fader heller, så mye minnerikt det har brakt livet mitt å gjøre nettopp dette. Lørdag 27.juni var intet unntak.
Til dere vakre, fine skapninger som delte good times med oss på Larviks første Secret Garden Show: TAKK. Vi hadde det så jævla gøy sammen.
Og til dere som ikke fikk vært der, men fyser noe vakent på en lignende opplevelse: fortvil ei, mine frender. Dette er ikke det siste fra søstrene Nyman og meg.
Flesteparten av bildene er tatt av Emilie og hvorfor de ser så grå ut her aner jeg virkelig ikke.
Fred ut,
Hilsen meg som ikke har skrevet ett kreativt ord siden mai før nå. Og det var jaggu deilig.