Det eneste man kan forberede før man flytter ut hjemmefra er koffertene man pakker alle tingene sine i. Det mentale gir en lang faen i at du ønsker å ha det bra de siste ukene hjemme.
Tanken om å flytte hjemmefra har alltid vært fjern. Det har vært så lenge til uansett, og i perioder har det vært usikkert når denne begivenheten kom til å finne sted. Det var først i fjor på denne tiden av året at jeg virkelig bestemte meg for å påbegynne studier i England rett etter vgs. Og jeg hadde jo så god tid.
God tid til å forberede meg på og lengte etter den dagen hvor jeg skulle flytte ut. I perioder har jeg tenkt at denne dagen ikke kunne kommet fortere, men uansett hvor fort den kommer, så kan man aldri forberede seg nok.
Tanken om å flytte hjemmefra har alltid vært fjern. Det har vært så lenge til uansett, og i perioder har det vært usikkert når denne begivenheten kom til å finne sted. Det var først i fjor på denne tiden av året at jeg virkelig bestemte meg for å påbegynne studier i England rett etter vgs. Og jeg hadde jo så god tid.
God tid til å forberede meg på og lengte etter den dagen hvor jeg skulle flytte ut. I perioder har jeg tenkt at denne dagen ikke kunne kommet fortere, men uansett hvor fort den kommer, så kan man aldri forberede seg nok.
De siste ukene har jeg vekslet mellom enten å være helt tom eller full av følelser. Ingen mellomting, liksom. Neida, Anna, du skal enten ikke føle en dritt, eller så skal du være kjempelei deg og dritglad på en gang, for det er jo så lett å ha det sånn.
Det er jo så lett å få sammenbrudd på jobb fordi man innser at dine dager i Larviks beste skosjappe går mot slutten. Det er jo så lett at man i det ene sekundet gleder seg hensynsløst og i det andre kikker tomt ut i lufta uten å føle en dritt.
Og det er jo så lett å ta farvel. Selv om det kun er for tre måneder. Det er vanskelig å si ha det til folk man er vant til å se hver uke i vitenhet om at det er tre måneder til neste gang. Det høres teit ut, men det er vanskelig.
Etter disse ukene med enten følelsesløs kaldhet eller voldsomme følelser i sving, var det plutselig 0 dager igjen til datoen på kalenderen viste den samme som på enveisbilletten min til London. Min første enveisbillett noen sinne.
Det er jo så lett å få sammenbrudd på jobb fordi man innser at dine dager i Larviks beste skosjappe går mot slutten. Det er jo så lett at man i det ene sekundet gleder seg hensynsløst og i det andre kikker tomt ut i lufta uten å føle en dritt.
Og det er jo så lett å ta farvel. Selv om det kun er for tre måneder. Det er vanskelig å si ha det til folk man er vant til å se hver uke i vitenhet om at det er tre måneder til neste gang. Det høres teit ut, men det er vanskelig.
Etter disse ukene med enten følelsesløs kaldhet eller voldsomme følelser i sving, var det plutselig 0 dager igjen til datoen på kalenderen viste den samme som på enveisbilletten min til London. Min første enveisbillett noen sinne.
En sånn billett er sannelig ikke kun et stykke papir. Da jeg sto klar med den på flyplassen føltes det som om jeg hadde selveste framtida i min hule hånd. Det er nemlig jeg som bestemmer hvordan den skal bli. Ikke nøyaktig hva som skal skje, men hva jeg gjør med den og hvor bra den blir.
Så jeg har allerede bestemt meg for å drikke vannet i springen her, så jeg kan spare penger og slutte å være så prippen. Og for hver slurk kjenner jeg at jeg er takknemlig for springvannet i Norge. Jeg er takknemlig for pappa som var her i to dager og shinet hele kjøkkenet, spanderte middag og tok oss med på musikal. Jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til å være her selv om vannet ikke kommer fra Farris i Larvik, eller pappa kan hjelpe meg med å fikse ting.
For da jeg snudde ryggen til pappa og trillekofferten hans på togstasjonen tok jeg meg selv i å tenke at selv om London kanskje ikke er hjemme, så er det i alle fall det nærmeste jeg kommer.
Så jeg har allerede bestemt meg for å drikke vannet i springen her, så jeg kan spare penger og slutte å være så prippen. Og for hver slurk kjenner jeg at jeg er takknemlig for springvannet i Norge. Jeg er takknemlig for pappa som var her i to dager og shinet hele kjøkkenet, spanderte middag og tok oss med på musikal. Jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til å være her selv om vannet ikke kommer fra Farris i Larvik, eller pappa kan hjelpe meg med å fikse ting.
For da jeg snudde ryggen til pappa og trillekofferten hans på togstasjonen tok jeg meg selv i å tenke at selv om London kanskje ikke er hjemme, så er det i alle fall det nærmeste jeg kommer.