Kjære november,
Du har lært meg noe av det viktigste jeg vet. For da jeg var liten hatet jeg deg. Jeg hatet at du var min bursdagsmåned og at jeg var ditt barn. Utålmodigheten regjerte i kroppen min konstant, og selv om jeg elsket å feire andres bursdager var det å vente på min egen til tider helt uutholdelig. Da dagen endelig kom var det stas frem til klokka igjen slo tolv på natta. Ikke mer brus og kake, folkens. Festen var over.
Du var kald, mørk og irriterende. Helt til det øyeblikket jeg innså at om jeg hadde vært født tidligere på året, så hadde det ikke vært meg som ble født. Siden da har jeg elsket deg, og det gjør jeg fortsatt.
Jeg elsker fargene dine. Fargene som er enda rødere enn håret mitt. Håret mitt som blir enda rødere på denne tiden av året, mens huden blir blekere og fregnene færre. Fregnene på overleppa som ser ut som sjokoladerester forlater meg derimot ikke, men de har jeg lært meg å like, akkurat som jeg har lært meg å like den bleke huden.
Jeg elsker at du er kald. Kald nok til å bruke skjerf, men varm nok til å fortsatt bruke Vans. Kald nok til at en varm dusj føles som den store lykken i livet, men varm nok til at man ikke fryser i hjel om man må vente fem minutter ekstra på bussen.
Jeg elsker at du er mørk. Mørket som jeg en gang var livredd for. Før jeg var redd for nesten alt. Nå er jeg ikke det lenger, og synes mørket ditt er både mystisk og fint. Det fascinerer meg hvordan du kan gå fra lyst til mørkt på den korte tiden jeg er under bakken mellom Chalk Farm og Old Street. Og du er aller finest når gatelyktene og de så smått premature juledekorasjonene lyser deg opp.
Jeg elsker lyden din. Lyden av regnet som treffer vindusruta i takt med Justin Vernons stemme på det første Bon Iver-albumet. Albumet som spiller i bakgrunnen mens man drikker dagens tredje kopp med peppermyntete.
November, du er så fin. Du er så fin at jeg på din første dag strakte ut armen og holdt deg i min hule hånd.
Og det er det jeg elsker mest av alt - at du er min.
P.S. Good news for those of you who wish to read my blog in English: you can now do so by simply clicking the button that says ‘English’ on the sidebar to the left as I will write most of my future posts in English as well as Norwegian. Wish me luck, because I'm terrified.