"Vi kommer til å bli alkoholikere," sier jeg.
Det går noen sekunder.
"Vi må kjøpe mer vin i dag," sier Oda.
"Ja," sier jeg.
Stemninga i husstanden har vært upåklagelig hele uka og vi har dritlættis minst to ganger hver dag. Du veit sånn lættis hvor alle klapper som en sel, higer etter pusten og må masere magemusklene etterpå? Ja, akkurat sånn.
Min første uke som London-beboer har gått hella fort. Voksenlivet har falt over meg som en flodbølge av ansvar. Vaskemaskinen står kontinuerlig og lager jordskjelv på kjøkkenet hvor det alltid lukter noe godt av det Oda lager av mat. Vi har rukket å gjøre mye på kun en uke, og det meste har vært ganske kult, lættis og bra.
Pappa og jeg dro blant annet for å sjekke ut skoleområdet. Goldsmiths ligger i/på(?) New Cross og det tok 30 min-ish å komme seg dit fra her vi bor. Strøket virket veldig kult i alle fall, så jeg gleder meg til å gjøre meg mer kjent der etter hvert. Det var faktisk graduation i hovedbygningen til skolen da vi var der, tilfeldigheter ass. "Jaja, Tore, nå må jeg fullføre det greiene her, så deg og mamma får med seg dette," sa jeg. Og så lo pappa, mens jeg i grunn gråt litt innvendig fordi jeg gruer meg skikkelig til studiene og er redd for alt bare skal bli tull og dritt.
Farvel - til vi sees!