Takk for at du entret verden ni dager for seint. På grunn av det måtte mamma og pappa ta seg en gåtur i Tønsberg for å få litt fortgang på sakene, og historien om da pappa kjøpte sitt første par Dr Martens dagen før du ble født hadde ellers aldri blitt til. Grattis med 20-årsdagen til pappas første Dr Martens på etterskudd.
Kjære 1-åring,
Takk for at du var så tjukk at mamma og pappa måtte føne deg mellom valkene etter å ha badet deg. Mannen ved siden av på toget hadde aldri brutt ut i høylytt latter om han ikke hadde overhørt deg fortelle denne historien.
Kjære 5-åring,
Takk for at du fortsatte å danse foran alle i familiebursdager selv om ingen så på. Du har danset deg gjennom livet helt siden.
Kjære 6-åring,
Takk for at du spiste syv og en halv pannekake den gangen etter skolen. Du har fortsatt ikke slått din egen rekord.
Takk for at du skiftet til ABBA-antrekket ditt hver dag etter skolen og spilte i stykker fire CD’er. Du skinner enda sterkere enn paljettene på de hvite slengbuksene.
Kjære 10-åring,
Takk for at du trodde du var den peneste jenta i verden som ikke kunne skjønne hvorfor ingen av guttene ville være kjæresten din. Du har senere lært at man kan være så pen man bare vil, men at det ikke hjelper en dritt om man har en ræva personlighet.
Takk for at du ikke kastet avisutklippet pappa la igjen på badet om en teatergruppe i Stavern, men dro dit helt alene selv om du nesten dreit i buksa av frykt. Følelsen av tilhørighet og mestring har aldri vært større.
Kjære 13-åring,
Takk for at du gråt deg selv i søvn hver eneste kveld i ett år fordi du trodde du var stygg. Av å være svak lærte du å være sterk.
Kjære 15-åring,
Takk for at du sluttet å sammenligne deg selv med andre. Du skjønte det nok ikke da, men du gjorde deg selv en stor tjeneste.
Takk for at du skrev ned alt som skjedde i livet ditt i en dagbok. Når du leser tilbake i den nå blir du stolt over hvor langt du er kommet.
Kjære 16-åring,
Takk for at du respekterte sorgen din. Du kom deg gjennom det største tapet i ditt liv og klarte å la smilet overvinne tårene til slutt.
Takk for at du ikke gjorde som alle andre eller lot deg presse. Du gikk ikke glipp av noe.
Kjære 17-åring,
Takk for at du lærte på den harde måten at å blande Havana Club og tequila i en tom Cola-flaske var svært uintelligent. Du spydde kanskje i rosespirene til moren til venninna di og sovnet med alle klærne på, men du kjente at du levde og du dro på jobb dagen etter. Ikke verst.
Takk for at du lot kreativiteten din spire og turte å eksponere deg selv. Da dine ord sto på trykk i avisa for første gang er fortsatt noe av det største som har skjedd deg.
Kjære 18-åring,
Takk for at du tok deg vann over hodet og aldri sa nei til noe eller noen. Slappe av kan du gjøre når du er 90.
Takk for at du flyttet ut. Du elsker familien din, men vi veit begge at det hadde klikket for alle om du ble hjemme ett sekund lenger.
Takk for at du klipte av halve håret ditt. Du gjemmer deg ikke lenger.
Takk for at du valgte London. Det er jævla dyrt og du er ikke så flink på å være student, men du lærer så sjukt mye av dette og du hadde angret vettet av deg om du valgte annerledes.
Kjære 19-åring,
Takk for at du endelig aksepterte deg selv. Å jobbe med det potensialet du har vil alltid ta deg lenger enn å prøve og være noe eller noen du ikke er.
Takk for at du har lært av alle dine feil. Noen av dem kunne vært unngått, men de fleste av dem har formet deg til den personen du er i dag.
Takk for at du har tenkt på andre, men mest på deg selv. Å være egoistisk er ikke nødvendigvis en dårlig ting.
Du snubler deg gjennom livet. Noen ganger faller du, men du reiser deg opp igjen.
Du er ung. Bruk tida di fornuftig, men ikke hast deg gjennom livet.
Du er sterk. Kanskje ikke i armene, men til sinns når det trengs.
Du er heldig. Aldri glem hvor jævlig heldig du er som har alt du trenger og så mye mer.
Du er flink. Flink på ting som betyr noe, som å lytte. Også flink på ting som ikke betyr noe som helst, som å plukke opp ubrettede klær fra gulvet, stappe dem i en bag, gjemme den i et skap og kalle det for “å rydde”.
Du er vakker. På innsiden når sommerfuglene sprer vingene sine i magen din og hjernecellene krasjer inn i hverandre fordi du tenker og føler så stort og så mye. På utsiden når skrittene dine er lette, kinnene dine rødmer av teite ting og håret ditt er nyfønet.
Du lever.
Du er nå.
Stafettpinnen er din. Ikke glem å plukke den opp om du mister den på veien.
Lykke til!